I dette fengslende verket befinner vi oss i et svakt belyst kafé, der en kvinne bevisst sitter ved et rundt bord; uttrykket hennes, ettertenksomt, men utfordrende, trekker oss inn. Hun bærer en slående rød hatt som kranser det mørke håret hennes, et levende accent mot den ellers dempet bakgrunnen. Ølen, som står på bordet ved siden av henne, antyder et øyeblikk av pause — en kort overgivelse til fritid midt i livets rutiner. Dette maleriet er ikke bare en representasjon; det formidler en stemning, en nesten håndgripelig atmosfære, der betrakteren kan føle det myke hvisket fra samtaler og klirringen av glass.

Van Goghs penselarbeid er distinkt her — raskt, men nøyaktig, fangende teksturen til kvinnens klær og overflaten på bordet med slik realisme. Fargepaletten er jordnær, og gjenspeiler brune, grønne og blåtoner, og etablerer en følelse av intimitet. De løse, men omhyggelige penselstrøkene skaper nesten en eterisk følelse av bevegelse, som om scenen er levende, og vibrerer med energien fra kafeen. Dette kunstverket ikke bare eviggjør et flyktig øyeblikk, men fanger også essensen av kafe-kulturen på slutten av 1800-tallet, og avdekker skjæringspunktet mellom kunst og hverdagsliv.