To unge bretonske jenter står, tilsynelatende side om side, figurene deres fyller rammen. Kunstnerens bruk av pastell gir scenen en mykhet; strøkene er synlige, og bidrar til verkets tekstur og emosjonelle dybde. Jentene er kledd i enkle, tradisjonelle klær, hetteplaggene rammer inn ansiktene deres og skjuler delvis håret deres; uttrykkene deres, en blanding av ettertenksomhet og subtil melankoli, fanger betrakteren. Fargepaletten domineres av jordtoner: oker, brunt og dempet grønt, mot en bakgrunn av gylne nyanser som antyder et solfylt landskap; den generelle effekten er stille verdighet og en følelse av tilknytning til jorden. Komposisjonen føles intim; nærheten av figurene og den begrensede bakgrunnen forsterker følelsen av deres nærvær, og inviterer betrakteren til å reflektere over tankene og følelsene deres. Det er et glimt av et bestemt øyeblikk i tiden, en fangst av hverdagen og stillheten til det bretonske folket.