I denne slående komposisjonen går en mann gjennom en levende skog, og fører en praktfull hvit hest i tøylen. Kunstneren bruker en dynamisk fargebruk—modige blå og grønne toner står i kontrast til brennende røde og gule—som fanger essensen av naturens sprellende liv. Når mannen går fremover, kledd i en enkel skjorte og bukser, reflekterer hans holdning en blanding av besluttsomhet og ro; det finnes en uskreven forbindelse mellom ham og hesten. Penselstrøkene er uttrykksfulle, med brede strøk og tykke lag av maling som antyder bevegelse, som om scenen er levende og puster. Bakgrunnen, en eksplosjon av farger som representerer tretoppene og leken av lys som filtreres gjennom løvverket, forsterker atmosfæren av fred blandet med et snev av villhet.

Den emosjonelle påvirkningen er merkbar; man kan nesten føle hjerteslaget til naturen. Å se på dette verket vekker en følelse av frihet mens mannen og hesten beveger seg gjennom buskene, som symboliserer en reise som både er bokstavelig og metaforisk. Den historiske konteksten til dette stykket er dypt forankret i kunstbevegelser fra tidlig 1900-tallet, og viser en avvikelse fra realismen mot en mer uttrykksfull, emosjonell tolkning av livet. Dette kunstverket fanger ikke bare et øyeblikk; det feirer forbindelsen mellom menneske og dyr, og skjønnheten som finnes i den naturlige verden. Man kan ikke unngå å føle seg hevet og introspektiv, som om de ble kalt til å gå ut i naturen, for å utforske sin egen indre vei, akkurat som figurene foran oss gjør.