Se for deg en solfylt strand, luften tykk av lukten av salt og noe ukjent. Flere figurer rir på hester, formene deres silhuett mot lerretet. Kunstnerens dristige bruk av farger er umiddelbart slående – sanden, gjengitt i myke rosa og kremtoner, står i livlig kontrast til det dype blå og grønne i havet. Det er som om selve verden bader i et varmt, nesten drømmende lys. Komposisjonen fører øyet fra forgrunnen, rytterne i forskjellige vinkler, til horisonten, der havet møter en tåkete, blek himmel.

Figurene selv har en forenklet, nesten symbolsk kvalitet; de er ikke portretter, men arketyper, kanskje – kroppene deres er kraftfullt bygget. Mangelen på detaljerte trekk lar betrakteren projisere sine egne historier på dem. Den generelle effekten er en av ro, en følelse av frihet og kanskje et hint av eksotisme. Det transporterer meg til et sted utenfor tiden, der havets rytme dikterer livets tempo.