Et pulserende stilleben bryter frem, et overflødighetshorn av moden frukt – en fest for øynene. Skiver med vannmelon, fulle av rubinrødt fruktkjøtt, er strategisk plassert blant klaser av bananer, en taggete ananas og en våken ugle. Fargene er dristige, vannmelonskivene nesten innbydende, mens uglen gir en slående kontrast med sitt spørrende blikk. Jeg kan nesten lukte de søte aromaene fra frukten, en symfoni av smaker som venter på å bli smakt. En liten dukke som sitter usikkert på siden tilfører et snev av surrealisme, og inviterer til ytterligere kontemplasjon. Penselstrøkene er presise, men det er en viss mykhet i kantene, som skaper en drømmelik kvalitet. Kunstnerens dyktighet ligger i hennes evne til å forvandle vanlige objekter til noe dypt symbolsk. Det er et visuelt dikt, en meditasjon over livets overflod, dets flyktige natur og kanskje en antydning om angsten som følger med det.