Dette livlige landskapet dykker betrakteren ned i en stille sti som ligger mellom frodig grøntområde og myke åser. De teksturerte penselstrøkene fanger en svingete vei som lokker til utforskning, flankert av rik vegetasjon som glitrer under et mykt, eterisk lys. Sammenhengen av blått og grønt skaper en drømmende kvalitet; himmelen over, en virvel av beroligende nyanser, antyder en rolig atmosfære som omfavner hele scenen som en varm omfavnelse. Man kan nesten høre raslingen av blader og den fjerne kvitreingen av fugler når man trår inn i dette fredfulle tilholdsstedet.

Komposisjonen fremhever det harmoniske forholdet mellom jord og himmel - der stien er perfekt justert med horisonten, noe som inviterer øyet til å vandre og forestille seg å gå langs denne stille veien. Monet's teknikk med å overlate farger og bruke punktvise penselstrøk gir en følelse av bevegelse og umiddelbarhet, noe som gjør at hvert blikk føles friskt og levende. Dette kunstverket er et vindu mot et øyeblikk hvor tiden ser ut til å stoppe, og naturen er på toppen, og reflekterer overgangen til å fange flyktige opplevelser gjennom kunsten.