Landskapet utfolder seg foran oss, et billedvev vevd med de myke nyansene fra en sen ettermiddag. Scenen er dominert av en slak bakke, hvis overflate er et opprør av teksturerte penselstrøk, som antyder overfloden av gress og villblomster. En sti slynger seg nedover og inviterer betrakteren til å reise inn i maleriet. Himmelen, et lerret av blekblått og krem, antyder skumringens ankomst og kaster et rolig lys over hele komposisjonen.

Blikket trekkes mot forgrunnen der en figur sitter, kanskje hviler, kanskje arbeider. Formen deres er gjengitt med et lignende løst penselstrøk, og smelter inn i omgivelsene. Trærne, fratatt bladene, står som sarte skjeletter mot horisonten, grenene deres strekker seg mot himmelen. Kunstnerens mesterlige bruk av farge skaper en følelse av dybde og atmosfære, slik at betrakteren nesten kan føle den kjølige brisen og stillheten på landsbygda. Den generelle effekten er ro og kontemplasjon, et øyeblikk fanget i tid.