Badet i det myke, glitrende lyset fra skumringen fanger denne scenen et stille blikk over rolige vann mot en fjern øy, hvis bygninger lyser varmt under den synkende solen. Kunstnerens penselstrøk er delikate, bestående av små, livlige strøk som harmonisk smelter sammen for å fremkalle de glitrende refleksjonene på vannoverflaten og den lysende himmelen over. Fargepaletten er en mild symfoni av pastellrosa, blått og gull, som skaper en rolig, nesten drømmende atmosfære.

Komposisjonen leder blikket fra forgrunnen, hvor en enslig trestolpe innpakket i hvitt stoff stiger opp av vannet, mot de mykt skisserte bygningene og seilbåtene i det fjerne. Dette fredelige øyeblikket inviterer til stille ettertanke, som om man kan høre det myke plaskingen av vannet og kjenne den kjølige kveldsluften. Skapt tidlig på 1900-tallet, eksemplifiserer dette verket impresjonistenes fascinasjon for å fange de flyktige effektene av lys og atmosfære, og fremhever kunstnerens mesterlige evne til å skildre naturens forgjengelige skjønnhet.