Dette maleriet fanger forsiktig den rolige skjønnheten i et landlig landskap ved solnedgang, hvor mykt, diffust lys bader scenen i et mildt skjær. Kunstneren bruker løse, men bevisste penselstrøk, og legger lag på lag med ulike nyanser av grønt og gult for å formidle frodigheten i løvverket og dagens avtagende lys. Komposisjonen utfolder seg med et forgrunn av trær og hageplanter, deres former tegnet med subtile farge- og skyggetoner, som leder blikket mot en fjern rekke hus som hviler stille under en vidstrakt, skyet himmel. Selve himmelen er malt med en dempet palett av blått, grått og hvitt, som antyder dagens siste lys som forsvinner.

Den følelsesmessige effekten er en fredelig refleksjon; man kan nesten høre det myke raslet av blader og de fjerne lydene av landsbylivet som stilner. Kunstnerens teknikk, forankret i impresjonismen, legger vekt på de flyktige effektene av lys og atmosfære fremfor detaljer, og inviterer oss til å oppleve det sanselige inntrykket av øyeblikket. Historisk sett gjenspeiler verket en tid da kunstnere vendte blikket bort fra urbane sentre for å fange landsbygdens rolige sjarm og den flyktige skjønnheten i skumringen.