Dette kunstverket viser et portrett av en ung mann, som fanger og vekker nysgjerrighet. Komposisjonen er dyktig laget, med fokus på figurens silhuett; Monet's penselstrøk formidler flytende konturene av mannens hode og skuldre, og dykker betrakteren inn i en kunstnerisk fortelling som er suspenderte i tid. Bakgrunnen er en blanding av myke, dempede farger som gir en skarp kontrast til subjektets mørke antrekk, noe som kanskje antyder en utforskning av identitet eller kompleksiteten av menneskelige følelser.

Monets bruk av farger er mesterlig; subtile nyanser fremkaller en følelse av mykhet, mens skyggene antyder dybde i karakteren. Paletten, dominert av jordfarger og lysglimt, skaper en følelse av varme, nesten som om den inviterer noen til å nå ut til den skjøre figuren som dukker opp fra mørket. Disse uklare seksjonene vekker følelser av nostalgi, som om mannen både er til stede og midlertidig tapt i minnene. Dette mystiske stykket fanger et flyktig øyeblikk, og oppmuntrer til ettertanke over forholdet mellom betrakteren og subjektet, et tema som gjenklang dyp i Monets arv som en artist som ikke er redd for å møte de grove nyansene av menneskelig erfaring.