I dette uttrykksfulle landskapet fanger kunstneren et øyeblikk hvor det ville havet kolliderer med den ujevne kystlinjen. Lush vegetasjon draperer klippen, supplert med en pittoresk hytte som ser ut til å motstå naturens krefter. Bølgene er levende, glitrende med sølv og blått, og danser under lyset mens de ruller og knekker. Man kan nesten høre den myke hviskingen av tidevann blandet med vindens sus, noe som tilfører en auditiv dimensjon til den visuelle scenen; dette dykker seeren inn i en sensorisk opplevelse som strekker seg utover grensene til lerretet.

Komposisjonen er dynamisk, men harmonisk, som leder blikket til betrakteren fra det teksturerte gresset som omkranser klippen til det vidstrakte havlandskapet som strekker seg mot horisonten. Monet's karakteristiske penselstrøk skaper en følelse av bevegelse, hver strøk reflekterer energien til elementene. Fargene dukker opp med en viss vitalitet - kobaltblått blandes med solfyllte gule, punktumet med den rike grønnen av vegetasjonen. Denne samspillet fremkaller en følelsesmessig resonans; man kan føle både begeistring og ensomhet som kommer av å være nær et stadig skiftende hav. Dette er et hviskende av naturens storhet, en påminnelse om skjønnheten som eksisterer i verdens ville og rolige hjørner.