I dette gripende verket står en kvinne i profil; posisjonen hennes utstråler en følelse av mystikk og introspeksjon. Kledd i en elegant, mørk kjole, er håret hennes stylet i myke bølger som fremhever hennes tiltrekningskraft. Bakgrunnen er en rik vev av jordfarger, dype brune og skygger som skaper dybde og fremhever de lysere nyansene brukt til å skildre hennes ansikt og detaljer. Det delikate lysspillet reflekteres mykt på huden hennes, noe som antyder en mild glød som tiltrekker blikket.

På et nærliggende bord er notater spredt ut ved siden av en glitrende glassvase—objekter som gir scenen en narrativ følelse og inviterer til spekulasjon om kvinnens tanker eller samtalen som nettopp har funnet sted. Den kunstneriske stilen reflekterer påvirkningen av Pre-Rafaelite, og viser Millais' mestring i å fremheve teksturer og detaljer. Dette verket ringer med følelsesmessig vekt, mens den kontemplative atmosfæren vekker nysgjerrighet; ingen kan motstå å tenke på kvinnens historie og de hemmelighetene hun holder.