I dette gripende kunstverket kan man nesten kjenne den myke raslingen av blader som smelter sammen med rytmen i landskapet. Scenen utfolder seg i et rolig landbrukslandskap, der myke tak beskytter beskjedne hjem midt i et livlig jorde. Van Goghs karakteristiske stil lyser gjennom de uttrykksfulle penselstrøkene, vever dempet grå farger med sprøyt av kjølig, beroligende blått på himmelen, og avbilder en fredelig atmosfære som inviterer til refleksjon. Trærne, med sine teksturerte linjer, strekker seg ut og omfavner den omkringliggende naturen, mens ett ensomt tre står høyt og markerer et fokuspunkt som leder betrakterens blikk mot horisonten.

Komposisjonen avslører lag av perspektiver; de urolige radene av avlinger fanger betrakterens oppmerksomhet, og antyder et flittig, men tilfredsstillende liv knyttet til jorden. Van Goghs skarpe observasjon avdekker den rå skjønnheten i hverdagen, feirer arbeiderens dedikasjon mot bakgrunnen av landlig fred. Dette verket utstråler følelsen av nostalgi blandet med nesten håndgripelige følelser; det reflekterer kunstnerens dype tilknytning til sin omgivelse i en periode med personlig utforskning og kunstnerisk modenhet. Som en studie i farge og følelser fanget dette verket vitaliteten som skjuler seg i stillheten til landsbylivet.