Kunstverket frakter meg til den venetianske lagunen, et sted hvor solens favntak maler vannet med glitrende nyanser. Komposisjonen er enkel, men effektiv: et vidstrakt vannområde, som reflekterer himmelen, og punktert av de grasiøse silhuettene av fiskebåter. Kunstnerens teknikk virker flytende, nesten eterisk; penselstrøkene ser ut til å danse med lyset og fange dets stadig skiftende egenskaper. Fargepaletten er subtil; består hovedsakelig av myke, dempede toner. Helhetsinntrykket er ro; et øyeblikk suspendert i tid.

Når man ser nærmere, kan man sette pris på detaljene: de myke krusningene på vannet, seilene på båtene som fanger brisen og den fjerne byen, knapt synlig ved horisonten. Dette stykket handler om skjønnheten i hverdagen. Kunstnerens evne til å fange essensen av et sted, fremkalle lyset og atmosfæren, er det som gjør verket så overbevisende. Dette kunstverket legemliggjør ånden i stedet og transporterer betrakteren til hjertet av Venezia.