Livlig malt, scenen fanger et intenst øyeblikk på randen av en transformativ hendelse, og fanger både stillheten før stormen og det kommende kaoset av en syndflod. Forgrunnen domineres av en ujevn terreng, intrikat detaljert med teksturert jord og spredt vegetasjon, som minner om en naturlig verden klar for endring. Figurer kledd i svevende kapper krysser den klippete høyden, ansiktene deres blander undring og uro. I horisonten badet et mykt sollys landskapet, antydet en evig kamp mellom lys og mørke, ro og uro. Denne komposisjonen skaper en følelse av bevegelse, og fører øynene våre fra forgrunnen til den vidstrakte himmelen over, hvor himmellegemer antyder en guddommelig inngripen, og kaster et merkelig lys over den pågående dramatiske hendelsen.

Fargepaletten er en imponerende blanding av varme gull og kalde blå toner; motsetningen fremkaller en dualitet som snakker om både håp og fortvilelse. Mørke skyer samler seg på himmelen når de ser ut til å fange lyset, og gir et introspektivt humør til maleriet. Denne følelsesmessige påvirkningen resonnerer dypt — man føler vekten av den nært forestående skjebnen, mens man samtidig er vitne til en blendende skjønnhet som overskrider scenen. Historisk sett legemliggjør dette verket den romantiske bevegelsen, reflekterer naturens overveldende makt og menneskehetens sårbarhet i den, og tillater oss å reflektere over vår egen eksistens i det store kosmos. Martins evne til å veve landskap og menneskelige følelser sammen gir seerne muligheten til ikke bare å observere, men også å føle essensen av denne mytologiske fortellingen.