Dette uttrykksfulle maleriet fanger den rolige skjønnheten til Bosporos ved solnedgang, med den majestetiske silhuetten av Hagia Sofia i bakgrunnen. Det brede vannområdet glitrer stille under det avtagende lyset og inviterer betrakteren inn i et fredelig øyeblikk fryst i tid. Kunstnerens penselstrøk er flytende og impresjonistiske, der myke pastelltoner blandes med subtile innslag av oransje og blått for kunstnerisk å formidle det avtagende dagslyset. Den lange båten fylt med figurer glir over vannet, og antyder bevegelse midt i roen, en mild fortelling om hverdagsliv ved sundets kant.

Komposisjonen balanserer vidstrakt natur med arkitektonisk prakt; de høye minaretene og kuplene til Hagia Sofia kontrasterer vakkert mot den diffuse gløden i solnedgangshimelen. Denne spenningen mellom natur og menneskeskapte konstruksjoner, gammelt og nytt, skaper en harmonisk følelse av stedet. Emosjonelt utstråler maleriet en fredelig og ettertenksom stemning — man kan nesten høre de stille årends smell og den fjerne skrikingen til måker idet skumringen senker seg. Historisk minner scenen om Istanbuls rike kulturelle krysningspunkt og fanger byens tidløshet og rolige øyeblikk gjennom århundrene.