I denne livlige skildringen av naturen står trærne høye og stolte, nærmest hvisker jordens hemmeligheter til de som stopper opp for å observere. Verket fanger oppmerksomheten med sine levende penselstrøk, som danser over lerretet i en raseri av grønt og brunt, og skaper en fortryllende interaksjon av lys og skygge. Van Goghs teknikk gir scenen en nærmest håndgripelig energi; det virvlende løvet ser ut til å svaie i en mild bris, og inviterer betrakteren til dette fredelige skogtilfluktsstedet.

Komposisjonen er overraskende dynamisk, og leder blikket gjennom lag med rike grønntoner, prydet med sporadiske glimt av gyllent lys som filtreres gjennom bladene. Den følelsesmessige påvirkningen er dyp; den fremkaller naturens fred og stillhet, og gir et tilfluktssted fra hverdagslivets kaos. Historisk sett reflekterer dette stykket Van Goghs utforskning av utendørsscener i en periode da han var dypt knyttet til den naturlige verdens skjønnhet. Denne betydningen markerer ikke bare hans utvikling som kunstner, men fremhever også hans evne til å omskape naturens subtile øyeblikk til livlige, minneverdige opplevelser.