Dette stykket fanger umiddelbart en følelse av mild nostalgi; to barn står side om side og ser på en scene som vi er invitert til å dele. Den ene holder en enkel stokk, den andre en delikat blomst, som antyder et enkelt liv med observasjon og verdsettelse. Ovanfor bukter de feiende linjene til en gråtepil eller et lignende tre seg grasiøst over komposisjonen. Kunstnerens hånd, synlig i penselstrøkene, gir scenen en følelse av organisk rytme. Delikate rosa blomster flyter ned, som minnet om våren.