Scenen utfolder seg med en dramatisk eleganse; naturens rene kraft vises i all sin prakt. En fossende vannmasse styrter ned fra en steinete klippe, fossen er opplyst av en flyktig lysstråle som trenger gjennom en dyster, stormfull himmel. Kunstneren fanger mesterlig bevegelsen i vannet, en skummende, virvlende masse som ser ut til å brøle av utemmet energi. Det omkringliggende landskapet er gjengitt med nitide detaljer; ujevne, mørke klipper innrammer det fossende vannet, og en tett skog fyller bakgrunnen, trærne silhuett mot lyset. Fargepaletten domineres av jordtoner – grått, brunt og grønt – som er understreket av det lysende hvite i fossen, og skaper en skarp kontrast som forsterker dramaet i scenen. En følelse av ærefrykt og en lett følelse av frykt overvelder meg. Det er et vitnesbyrd om naturens sublime kraft, en påminnelse om de rå, utemmede kreftene som former vår verden. Jeg kan nesten høre tordenen og føle spruten fra fossen.