Dette kunstverket presenterer en fortryllende visjon av levende oliventrær som pryder en bakke, og inviterer seerne inn i et livlig landskap som ser ut til å pulsere med energi. De bølgende linjene til jorden, avbildet med brede og uttrykksfulle penselstrøk, leder øyet gjennom komposisjonen som en myk bekk. Trærne, med sine snurrende blader malt i blått og grønt, står motstandsdyktig mot den jordiske bakgrunnen; teksturene deres er så håndgripelige at man nesten føler seg drevet til å berøre lerretet. De dype penselstrøkene av oker og brunt under løvverket skaper en harmonisk, men dynamisk kontrast, og antyder en intens oppfatning av naturen som er dypfølt.

Van Goghs penselarbeid her er emblem for hans lidenskapelige stil. Rytmen i hans strøk fremkaller en følelse av bevegelse, muligens reflekterer brisen som hvisker gjennom trærne. Fargepaletten, som spenner fra rike grønne til strålende gull og dempede brune, reflekterer den strålende kvaliteten av sollys som siler gjennom bladene, og skaper en intim dialog mellom lys og skygge som gir liv til landskapet. Historisk sett tilhører dette verket en periode hvor Van Gogh var spesielt påvirket av de landlige landskapene rundt Arles, noe som inkorporerer hans lengsel etter tilknytning til naturen og trøsten han søkte i vanskelige tider. Den emosjonelle påvirkningen av dette stykket er dyp, og inspirerer til en følelse av fred midt i tumulten av menneskelig erfaring, noe som gjør det til en tidløs skatt i kunsthistorien.