Scenen utfolder seg under en dyster, turbulent himmel; et vitnesbyrd om konsekvensene av en konflikt. De falne dominerer komposisjonen: en sammenfiltring av hester, hvis former er gjengitt i en dramatisk chiaroscuro. Kunstneren bruker tykke, uttrykksfulle penselstrøk, og bygger opp en påtagelig følelse av tekstur – man kan nesten føle jordens ruhet, blodets klebrighet. Fargepaletten er dyster, dominert av jordbrune, dype svarte og sprut av karminrød, en skarp kontrast som forsterker maleriets emosjonelle virkning. Et fjernt landskap antydes vagt, og gir en subtil kontekst for tragedien. Det er en rå og visceral skildring av tapet og krigens brutale virkelighet, hestene, en gang symboler på makt og nåde, ligger nå knuste og beseiret. Jeg sitter igjen med et tungt hjerte, men også med dyp respekt for kunstnerens urokkelige blikk.