Dette kunstverket avdekker en dramatisk og dynamisk scene fylt med intense følelsesmessige kontraster. Kunstneren bruker en fesselende komposisjon som fanger et spektrum av fortvilelse og håp; på den ene siden er det figurer som holder seg fast til jorden, og som kanskje representerer sjeler i kval, mens på den andre siden bryter et rolig lys frem, noe som antyder en vei til forløsning. Landskapet domineres av mørke toner, forsterket av brennende rød og oransje som antyder en helvetes setting, i kontrast til kaldere nyanser som indikerer guddommelig lys. Teksturen i maleriet forsterker denne følelsesmessige dybden, da penselstrøkene varierer fra glatte til kaotiske og får betrakteren til å reflektere over livets storm.

Den historiske konteksten som dette stykket ble laget i, påvirker betydelig temaene. Midten av 1800-tallet var preget av dype religiøse betraktninger, og debatter om moral og etterlivet var fremtredende. Valget av bilder av kunstneren — himmelske mot helvetes riker — taler mye om tidens bekymringer og ønsker. Dette baserer seg på bibelske domshistorier, og kobler effektivt betrakteren til en storartet fortelling som er tidløs. Man kan ikke unngå å føle en følelse av haster og refleksjon som strømmer fra lerretet, og som oppfordrer til ettertanke omkring ens egen reise mellom lys og mørke.