I dette gripende verket fanges spenningen mellom det levende og det spektrale gjennom interaksjonen mellom en høytydelig ridder og en skyggelignende figur, og legemliggjør temaer knyttet til dødelighet og det overnaturlige. Ridderen, iført sin intrikate rustning, holder hjelmen sin i en gest av overraskelse eller skrekk, som avslører en følelse som sterk resonnerer med seeren. Spøkelset foran ham, innhyllet i mørket, men fremdeles håndgripelig, gestikulerer med en aura av dominerende tilstedeværelse. Bakgrunnen, med sin beskjedne arkitektur, tjener til å forsterke fokuset på disse to figurene, og lar deres kontrasterende skjebner—den ene forankret i den materielle verden, den andre i det eteriske—utfolde seg dramatisk.

Verket bruker skarpe kontraster mellom lys og skygge, som understreker den følelsesmessige vekten av scenen. Fargepaletten er overveiende dempet, med dype svarte og grå nyanser, som vekker følelser av uro og refleksjon. Det er umulig å ikke føle ekkoet av den historiske konteksten Delacroix arbeidet i—en periode rik på romantikk og aksept av dramatikk. Hans teknikk lyser i de intrikate detaljene av ridderens rustning i kontrast med den flytende formen av spøkelset. Dette stykket inviterer til ettertanke; det holder et speil til våre egne kamper med livet, døden, og hva som kan ligge bortenfor. Delacroixs ambisjon om å formidle en fortelling gjennom uttrykksfulle figurer gjør dette verket til en dypt følelsesmessig reise, snarere enn bare en visuell opplevelse.