Dette uttrykksfulle portrettet fanger en ung jente som holder en levende bukett med villblomster, og utstråler en stille, ettertenksom tilstedeværelse. Det delikate samspillet mellom lys og skygge på hennes bleke ansikt og hender avslører kunstnerens raffinerte teknikk, som fremhever myke teksturer og naturalistiske detaljer. Hennes uttrykksfulle øyne ser ut til å invitere betrakteren inn i et intimt øyeblikk, mens den varme, jordnære bakgrunnen står i vakker kontrast til de kaldere tonene i den blå kjolen hennes og de livlige røde og gule blomstene.

Komposisjonen er nøye balansert, med buketten som fungerer både som et visuelt anker og et symbol på sommerens flyktige skjønnhet. Penselstrøkene er nøye, men flytende, og skaper en følelse av liv og bevegelse i stillheten. Følelsesmessig vekker maleriet en følelse av uskyld sammenvevd med en subtil melankoli, som om jenta befinner seg mellom barndom og en ukjent fremtid. Den historiske konteksten antyder en stil fra 1800-tallet, og reflekterer en tid da portretter søkte å avsløre personlighet og indre følelser i stedet for bare utseende.