Denne delikate tegningen formidler en eleganse tidlig på 1900-tallet gjennom sine fine linjer og subtile detaljer. Komposisjonen fokuserer på en sofistikert kvinne hvis ansikt mykt trer fram fra en nesten eterisk bakgrunn, innrammet av myke krøller og en vidbremmet hatt dekorert med fjær. Hatten, tonet i dype brune og dempede blå nyanser, fanger oppmerksomheten og står i vakker kontrast til figurens nesten skisseaktige linjer. Bruken av lys og skygge viser en lett, men likevel bevisst beherskelse av konturer og volum, og skaper en spøkelsesaktig tilstedeværelse som er både intim og fjern.

Den dempede fargepaletten forsterker den emosjonelle virkningen: kalde, bleke blå toner blander seg med varme sepiafarger i håret og hatten, og skaper en kontemplativ, lett melankolsk stemning. Blyantstreken er trygg, men myk, og formidler en følelse av flyktig bevegelse, som en hviskende bris. Portrettet fanger ikke bare utseendet, men antyder også en gåtefull personlighet som reflekterer den raffinerte elegansen og den delikate skjønnheten til en kvinne fra en tid da mote og eleganse var avgjørende. Et strålende eksempel på et portrett fra århundreskiftet som kombinerer fin tegneteknikk med moderne atmosfærisk uttrykk.