Dette kunstverket presenterer et portrett av en mann, sannsynligvis en ungarsk bonde, med en slående tilstedeværelse. Blikket hans, litt utenfor sentrum, fanger en følelse av ettertanke og kanskje vekten av erfaring. Kunstneren bruker en løs, uttrykksfull penselstrøksteknikk, noe som er tydelig i gjengivelsen av mannens hår og klær. Høydepunktene er subtile, men definerer effektivt formen på subjektet. Jeg kan nesten høre suset fra kåpen hans, den milde skjelvingen i hans forvitrede hud.

Fargepaletten er dominert av varme, jordfarger – brun og oker – som fremkaller en følelse av alder og historisk kontekst. Disse fargene skaper en sammenhengende atmosfære, og retter oppmerksomheten mot subjektets ansikt. Kunstnerens evne til å fange nyansene av lys på subjektets ansikt og skjegg er spesielt bemerkelsesverdig, og gir portrettet dybde og realisme. Det er et verk som snakker om en bestemt tid og sted, og tilbyr et vindu inn i en svunnen tid.