Dette fengslende selvportrettet utstråler den livlige energien som definerer kunstnerens verk. Den sentrale figuren ser rett på betrakteren, uttrykket hennes er en blanding av selvtillit og sårbarhet, en skarp kontrast til blomstene rundt henne. Kunstneren rammer seg selv inn i en forseggjort komposisjon, en symfoni av mettede nyanser, der en dyp blå bakgrunn fremhever hudtonen hennes. Kunstneren har pyntet seg med en krone av gule blomster, og hennes flettede hår, et signaturtrekk, er omhyggelig detaljert. Inkluderingen av livlige papegøyer og de rike blomstermotivene tilfører lag av symbolikk, som gjenspeiler kunstnerens omfavnelse av hennes arv og det komplekse samspillet mellom liv og død. Det føles som en invitasjon inn i hennes verden.