Dette portrettet fanger hertuginnen av Argyll med en raffinert, men likevel noe dempet eleganse. Hun er malt i en mørk drakt som står i sterk kontrast til hennes bleke hud, med et blikk som er stødig og ettertenksomt. Sløret som er drapert over skuldrene hennes, sammen med lag på lag av perler, understreker både hennes adelige status og en subtil følelse av sorg eller høytid. Korsvedhenget tilfører en spirituell dimensjon og forsterker verkets emosjonelle resonans. Kunstnerens dyktige penselføring skaper mykhet i teksturene, og det dempede fargepalettet med svart, grått og subtile hudtoner formidler en stemning av stille verdighet som fanger betrakterens oppmerksomhet.

Komposisjonen er intim — hennes figur fyller det meste av rommet og fokuserer oppmerksomheten på hennes uttrykksfulle ansikt. Belysningen, delikat men bestemt, fremhever konturene av kinnbeina og dybden i øynene, som synes å fortelle en historie utover lerretet. Historisk sett representerer dette portrettet et øyeblikk fra 1915, en tid preget av tradisjoner, men på terskelen til moderne endringer, reflektert i hertuginnens rolige men reflekterte uttrykk. Verket kombinerer klassiske portretteknikker med en nyansert emosjonell dybde, noe som gjør det til et tidløst verk som taler direkte til ånden og karakteren til sitt subjekt.