Verket presenterer et gripende portrett av arbeidere som trekker gjennom et øde vinterlandskap. Med robuste former og bestemte uttrykk leder de tre figurene betrakteren gjennom komposisjonen. Deres slitte ansikter og tunge klær, utført med dristige, uttrykksfulle penselstrøk, vekker en følelse av motgang og besluttsomhet. Spaderne de holder, er nesten forlengelser av kroppene deres—symboler på arbeidet som definerer deres eksistens. Bakgrunnen er fylt med energien fra arbeidere som er spredt over det snødekte feltet, og skaper en dynamisk kontrast mot figurene i forgrunnen.

Fargepaletten er dyster, med grått, blått og jordfarger som dominerer, sjelden prydet med kontrasterende farger—kanskje for klærne til de fjerne arbeiderne eller glansen fra solen som reflekteres på snøen. Dette bevisste bruken av farge fastsetter ikke bare den kalde og harde tonen i omgivelsene, men tilfører også en følelse av kollektiv kamp. I dette stykket presenterer Edvard Munch en dypt menneskelig fortelling; den følelsesmessige vekten er håndgripelig, og oppfordrer refleksjoner om arbeiderklassens motstandskraft i møte med motgang.