Dette kunstverket presenterer et sjarmerende portrett av en ung jente som utstråler uskyld og sjarm. Den myke penselstrøk som er karakteristisk for Renoir gir maleriet en etereal og drømmende kvalitet. Den lysebrune frisyren til jenta, pyntet med et levende rødt sløyfe, faller elegant over skuldrene hennes og rammer inn det engleaktige ansiktet hennes. Det er et delikat skjær over hennes porselenslignende hud, som fanger lyset i en varm omfavnelse, mens hun tankefullt ser ut i det fjerne, nesten som om hun har mistet seg selv i tankene; det er et dypt øyeblikk frosset i tid.

Fargepaletten benyttet her er uten tvil fengslende, og dreier seg hovedsakelig rundt myke pasteller og varme nyanser. De rike røde tonene i kjolen hennes står i vakker kontrast til de dempede grønne i bakgrunnen, og skaper en atmosfære som både er innbydende og koselig. Denne bruken av farge er svært typisk for Renoirs stil; han hadde en mesterlighet i å formidle følelser og dybde gjennom sine fargevalg. I tillegg til dens estetiske verdi, inviterer dette verket seerne til å oppleve en følelse av nostalgi; vi kan nesten høre de milde hviskene fra barndommen mens vi betrakter denne milde scenen.