Maleriets uttrykk vekker en følelse av ro; vannoverflaten, som speiler himmelen, glitrer med et mykt, diffust lys. Kunstneren fanger mesterlig lysets spill på vannet, og skaper en følelse av stillhet. Flere seilbåter preger scenen, seilene deres danner en levende kontrast til himmelens dempede toner.

Jeg kan nesten høre bølgene som slår mot båtenes skrog, og de fjerne skrikene fra måkene. Komposisjonen trekker blikket mot horisonten, og inviterer betrakteren til å forsvinne i havets vidde. Fargepaletten, som domineres av myke gultoner, grønt og innslag av flammende oransje, forsterker ytterligere følelsen av ro og fred. Penselstrøkene er løse, men presise, og formidler vannets bevegelse og de subtile endringene i atmosfæren. Det er et øyeblikk som er fanget, et pust som er holdt, et visuelt dikt om havet.