En samling mennesker, gjengitt i skarpe svart og hvitt, fyller rammen. Kunstneren bruker en omhyggelig klekketeknikk, og skaper en strukturert, nesten taktil følelse. Figurene, kledd i det som ser ut som historiske klær, samles, ansiktene deres vendt oppover med en blanding av frykt og ærefrykt. Over dem troner en massiv, utydelig form, muligens en sky eller et fjell, som tilfører dramatisk spenning. Komposisjonen er tett, figurene overlapper hverandre og trekker blikket gjennom scenen. Det fremkaller en følelse av fellesskap som står overfor en ukjent trussel. Den generelle effekten er et stille drama. Det antyder kunstnerens evne til å fange både individuelle følelser og kollektive opplevelser, slik at betrakteren føler seg til stede i dette øyeblikket av usikkerhet.