Dette uttrykksfulle maleriet fanger en ensom bondekvinne som står i et vidstrakt felt, kledd i enkle jordfarger som smelter sammen med det naturlige omgivelsene. Kunstnerens penselstrøk er myke og teksturerte, og skaper et ømt inntrykk av livet på landet som føles både intimt og omfattende. Kvinnen, med ansiktet delvis skjult av et skjerf, ser ut til å være fanget i et øyeblikk av stille refleksjon eller en sliten pause, mens hun holder et stykke stoff tett inntil brystet. Bak henne arbeider andre figurer i det fjerne, deres former viskes ut i landskapet, noe som fremhever ensomheten og verdigheten til den sentrale figuren. Den dempede fargepaletten av brunt, grønt og grått fremkaller den rå, uutsmykkede skjønnheten i landskapet under en overskyet himmel, og gir scenen en kontemplativ atmosfære.