Maleri fanger et fantastisk kystlandskap, gjennomsyret av essensen av milde bølger som kysser de klippefremspringene. Monet benytter tykke penselstrøk og en livlig palett som fremkaller det glitrende lyset som reflekteres på vannet, og inspirerer en følelse av rolig dynamikk. Himmelen, malt i myke pasteller, går fra blek rosa til delikate blå, og skaper en harmonisk bakgrunn som inviterer seeren til å dykke inn i dette idylliske landskapet. Monets fargevalg gir scenen en skjøre, men levende kvalitet, som antyder et øyeblikk svømt i tid, hvor både hav og himmel vakker veves sammen.

Komposisjonen er imponerende, da den leder øyet langs den bratte kystlinjen mot den fjerne horisonten, og skaper mulighet for kontemplativ oppdagelse av naturens skjønnhet. Hver penselstrøk føles levende, og gir energi til steinene som stikker ut fra kysten. Man kan nesten føle den salte brisen og høre den rytmiske klukkingen fra bølgene, og vekker følelser av fred og dyp forbindelse til den naturlige verden. Dette verket reflekterer Monets mesterlighet i en periode da han var dypt opptatt av å fange de flyktige kvalitetene av lys og atmosfære, og understreker dens betydning i utviklingen av impresjonismen.