Dette gripende selvportrettet drar seeren inn i et intimt øyeblikk, og viser kunstneren selv med en bemerkelsesverdig dybde av karakter. Monets uttrykksfulle penselstrøk skaper en dynamisk spenning, og forvandler den grove teksturen i klærne hans og de myke konturene i ansiktet hans til et kraftig uttrykk for følelser. Bruken av dristige, utstående strøk står i kontrast til de nyanserte ansiktstrekkene, hvor hver av dem fanger et glimt av verden og erfaringene som har formet ham. Den mørke beretet på hodet hans, sammen med den intense blikket og et tett skjegg, fremhever den rå sårbarheten som er vevd inn i styrken hans.

Når det gjelder farge, dominerer paletten dempede jordtoner, med skygger som skaper en urovekkende atmosfære. De jordnære, nesten dystre fargene forsterker den rå autenticiteten til motivet; de dype svarte og grå nyansene omgir ansiktet hans, nesten lyser opp Monets dype øyne som om de var porter til sjelen hans. Denne følelsesmessige virkningen kan resonere med seeren, og bringe dem nærmere for å forstå ikke bare kunstnerens ytre verden, men også hans indre kamper. I den rike konteksten av 1880-tallet dukker dette selvportrettet opp fra en tid der impresjonismen blomstret, men fortsatt var i en utforskende fase, noe som markerer dualiteten av feiringen av frihet i kunsten og de personlige utfordringene kunstnere møtte i sin søken etter sannhet i representasjonen.