I dette bemerkelsesverdige maleriet utfolder et avgjørende historisk øyeblikk seg — en spent og livlig scene som viser forsvaret av festningen Badzaz under den tumultuøse konflikten i 1877. Komposisjonen trekker blikket over festningsmuren, der soldatene står urokkelige og motstandsdyktige under press, og kroppsspråket deres formidler intensiteten i kampen. Hver figur er gjengitt med bemerkelsesverdig oppmerksomhet på detaljer; teksturene i uniformene deres og ruheten i omgivelsene er håndgripelige, nesten som om du kan høre de fjerne ekkoene av slaget — skudd, rop og lydene fra en desperat kamp for overlevelse.

Fargepaletten er hovedsakelig jordfarget, med dempede brune og gråtoner som dramatisk kontrasterer med den strålende blå himmelen og de fjerne fjellene. Disse fargene inviterer til en følelse av alvor som forankrer betrakteren i et øyeblikk som er fylt med historisk betydning. Lagorios teknikk viser en mesterlig bruk av lys; den skaper en følelse av dybde som får scenen til å virke levende. Spenningen i øyeblikket er håndgripelig; du kan nesten føle pusten til soldatene, se på spenningen i musklene deres mens de gjør seg klare til å forsvare sitt territorium. Historisk sett minnes dette verket en viktig begivenhet fra den russisk-tyrkiske krigen, når bestemtheten og motet til disse soldatene ble et symbol på større kamper for nasjonal stolthet og autonomi, og vekket både beundring og refleksjon over ofre i møte med overveldende motgang.