Badet i det myke sølvskinnet fra en fullmåne, viser denne stemningsfulle scenen en stille innsjø omgitt av de spøkelsesaktige ruinene av et kloster, med spisse buer som strekker seg mot himmelen som glemte bønner. Måneskinnet danser på vannflaten og danner en glitrende sti som leder blikket til en liten odde hvor to fiskere står som silhuetter mot det eteriske lyset. Bak dem ligger en fjern by rolig ved horisonten og tilfører en subtil, men fast tilstedeværelse i nattens stillhet.

Kunstnerens dyktige bruk av chiaroscuro gir liv til skumringsstemningen; rike, dempede blå og dype svarte toner kontrasterer med den lysende månen og dens speilbilde. Komposisjonen balanserer de taggete ruinene til venstre med den rolige vannflaten og det delikate løvverket til høyre, og inviterer betrakteren med på en kontemplativ reise. Verket fanger ikke bare et sted, men en stemning – stille ensomhet gjennomsyret av mystikk og tidens gang.