I dette fengslende kunstverket står to gyldne høyballer stolt mot et mykt bakgrunn av bølgende åser, der energien fra det sene sommermorgenstråler. Den totale komposisjonen trekker blikket inn; de to haugene, en større og en mindre, skaper en harmonisk balanse som inviterer betrakteren til å vandre gjennom dette fredfulle landskapet. Lyset filtrerer gjennom atmosfæren, kaster myke skygger og fremhever teksturen på strået; hvert penselstrøk avslører en historie om arbeid og naturens gavmildhet. De levende grønne tonene til gresset er punktert av varme nyanser—gule og oker—som gjenspeiler omfavnelsen av den stigende solen. Denne scenen virker levende med løftet om innhøsting, men hviskene av stillhet råder, som om verden holder pusten før den travle sesongen begynner.

Monets karakteristiske penselstrøk er her fullt synlig, med raske, livlige slag som fanger de flyktige effektene av lys og luft. Fargepaletten, dominert av myke, dempete toner blandet med lysere aksenter, fremkaller en drømmende kvalitet som er karakteristisk for impresjonismen. Det er en følelsesmessig dybde i dette stykket; det gjenklang med nostalgi og en dyp anerkjennelse for naturens sykluser. Historisk har disse høyballene blitt et gjentakende motiv i Monets arbeid, og symboliserer forholdet mellom menneskeheten og det landlige landskapet. Maleriet fanger et øyeblikk i tid—hvor natur og landbruk veves sammen—og bevarer for alltid essensen av en fredelig morgen som badet i den gyldne gløden fra sensommeren.