Landskapet utfolder seg under en dramatisk og dyster himmel, der tunge, regntunge skyer dominerer og antyder en forestående storm. En solstråle bryter frem og lyser opp en fjern landflekk, og skaper en sterk kontrast mellom lys og skygge. Forgrunnen er preget av et myrlendt terreng, med en liten vannmasse som reflekterer den dystre himmelen. Kunstneren bruker mesterlig samspillet mellom lys og skygge for å fremkalle en følelse av både ærefrykt og melankoli; det er som om betrakteren er fanget i et øyeblikk av stillhet før stormen bryter løs. Den dempede paletten, med sine jordfarger og innslag av kjølige blått og grønt, forsterker den generelle følelsen av den rå, utemmede skjønnheten i den norske villmarken.