I denne fengslende scen får den steinete kysten i Pourville liv med den rytmiske dansen av bølger som krasjer mot mørke, slitte steiner. De høye klippene i bakgrunnen er mykt fremstilt, noe som fremkaller en følelse av ro midt i det tumultariske havet. Monets penselstrøk glitrer på lerretet, og fanger ikke bare vannets bevegelse, men også lysets lek på toppene. Fargepaletten er en symfoni av blå og grå nyanser, innblandet med jordens grønne og brune som forankrer blikket til betrakteren. Man kan nesten høre den milde brølen fra havet, som om maleriet hvisker tidevannets hemmeligheter.