Scenen utfolder seg med en rolig vannflate, som reflekterer det myke, atmosfæriske lyset fra en litt overskyet dag. En lett bris ser ut til å krølle bladene på trærne som kantar den fjerne bredden, deres høstfarger tilfører varme mot de kjøligere tonene i vannet og himmelen. En struktur, muligens en moské eller en bygning med en distinkt kuppel, står på bredden, fasaden i hvitt står i kontrast til det omkringliggende løvet.

To båter pryder vannet; en, et større fartøy, ser ut til å være lastet med figurer, hvis former antydes av løse penselstrøk og implisitte detaljer. Den andre, en mindre seilbåt, med et flagrende hvitt seil, beveger seg grasiøst i det fjerne, og transporterer kanskje varer eller passasjerer over vannet. Kunstneren bruker mesterlig farge og lys for å skape en følelse av dybde og vidde, og trekker blikket mot horisonten der vannet møter de fjerne åsene, gjengitt i myke, dempede toner. Det føles som et fanget øyeblikk, et fredfullt stykke liv langs bredden av en historisk vannvei.