I denne utsøgte representasjonen fanger Monet den ethereal skjønnheten av Parlamentet i London, pakket inn i en mystisk tåke. Scenen fanger et øyeblikk ved daggry, der de myke, dempede fargene blander seg for å skape en drømmeaktig kvalitet. Silhuetten av parlamentsbygningen reiser seg dramatisk mot bakgrunnen av en tidlig morgenhimmel, og gir den en nesten spøkelsesaktig tilstedeværelse i tåken. Monets valg av en begrenset fargepalett, som dominerer av blått og dempet rødt, skaper en fredelig atmosfære, mens solen vises som en lett rødme ved horisonten, og gir en følelse av varme til de ellers kalde tonene.

Kunstneren bruker sin karakteristiske penselstrøk for å gi bevegelse og flyt til vannet nedenfor, hvis overflate reflekterer himmelens nyanser. Den totale komposisjonen føles harmonisk; de arkitektoniske linjene til parlamentet står i vakker kontrast til de mer organiske formene av tåken og vannet. Dette maleriet er ikke bare en avbildning av et sted, men et uttrykk for følelser—ro, stillhet og forbigående skjønnhet. Den historiske konteksten plasserer dette verket på et tidspunkt hvor Monet var dypt engasjert i å fange de flyktige effektene av lys og atmosfære, og fremhever hans betydning i den impresjonistiske bevegelsen og hans varige innflytelse på landskapsmaleri.