Denne stemningsfulle scenen fanger den rolige pulsen av tidlig morgen langs en tåkete elv som mykt reflekterer lyset fra daggryet. Kunstnerens penselstrøk er delikate, men målrettede, og bruker en dempet palett av grått, blått og myk oker som smelter sammen i en tåkete harmoni, og formidler den eteriske atmosfæren over Themsen innhyllet i Londons morgentåke. Komposisjonen er et mesterverk i lag: silhuettene av trær og hestetrukne vogner på elvebredden leder blikket mot det glitrende vannet, hvor båter stille driver forbi med røyk som sakte stiger fra skorsteinene.

Den samlede effekten er både rolig og levende, og fremkaller lydene av en by som våkner – hestehover mot brostein, den fjerne fløyten fra en dampbåt og det dempede summingen av fjerne aktiviteter. Samspillet mellom lys og tåke, sammen med de flyktige refleksjonene på vannet, forteller om skjønnheten i et øyeblikk som henger mellom natt og dag. Malt i 1918 viser dette verket ikke bare overgangen fra impresjonismen til et mer personlig, atmosfærisk uttrykk, men eviggjør også et historisk bylandskap på terskelen til moderniteten.