Scenen foran meg glitrer av lyset fra en venetiansk morgen. Små fargepunkter – karmosin, asurblå, gull – danser på lerretet og skaper et levende billedvev. Teknikken, så omhyggelig brukt, føles som å se verden gjennom et kaleidoskop; hvert pigmentpunkt er en liten juvel. Komposisjonen leder blikket fra det fargerike løvet til venstre, forbi den imponerende arkitekturen av det som må være en tollbygning, og ut mot det åpne vannet. Mastene på skipene, gjengitt med lange, elegante penselstrøk, stiger mot himmelen.

Selve vannet er fullt av bevegelse og reflekterer bygningene og båtene. En myk, nesten drømmende kvalitet gjennomsyrer maleriet; fargene ser ut til å vibrere med et indre lys. Det fremkaller en følelse av ro og stillhet, som den stille forventningen før dagens aktiviteter virkelig begynner. Den omhyggelige karakteren av penselstrøkene og måten lyset leker på vannet får meg nesten til å føle at jeg er der, puster inn den salte luften og lytter til bølgenes duvende mot båtene.