I denne gripende scen flyter båter av alle former og størrelser fredfylt på de rolige vannene i Londons havn. Maleren fanger essensen av en travel havn—store skip, med seil som forsiktig er sprettet ut, står majestetisk i bakgrunnen mens mindre båter synes å danse rundt dem, som om de lever. Penselstrøkene er spontane men kontrollerte, og lar de myke bølgene og vannets hvisk samtale med de ulike elementene i komposisjonen; det er en følelse av rytme som reflekterer tidevannene av maritimt liv.

Farge spiller en viktig rolle i å formidle atmosfæren i denne havnen; dempede grønne og grå toner dominerer paletten, og sveiper inn scenen i et disig slør som antyder lyset fra en tidlig morgen eller sen ettermiddag. Dette valget skaper en nesten drømmende kvalitet—man kan nesten høre de fjerne ropene til sjøfolk blandes med den milde klappingen fra vannet mot skrogene. Den historiske konteksten til dette verket gjenspeiler den industrielle epoken, en tid av store endringer, hvor handelen blomstret og havet ble en vei for tilknytning, handel og kulturell utveksling. Monet avbilder ikke bare scenen, men fanger også ånden av en hel æra og inviterer betrakterne til å dykke ned i dette øyeblikket, og føle pulsen av livet i en livlig havn.