Kunstverket transporterer oss til et solfylt paradis, en verden der luften vibrerer med en mild varme. Figurene, gjengitt med et delikat preg, ser ut til å bo i et rom mellom virkelighet og drøm. En kvinne rir på en hest, hennes nakne kropp smelter sømløst sammen med dyrets varme brune farge, mens en annen står ved siden av henne, kledd i et rødlig skjørt, hvis kontrast gir en visuell rytme til scenen.

Kunstnerens bruk av farge er utsøkt. Myke grønne og blå nyanser antyder frodig vegetasjon og en rolig himmel; innslag av rosa og gult lyser opp scenen. Det er en symfoni av lys og skygge, som fanger selve essensen av det idylliske tahitiske landskapet. Komposisjonen flyter, og trekker blikket fra figur til figur, over engen. Det føles som et øyeblikk frosset i tid, en stille pause i en verden av levende liv. Det inviterer til en følelse av ro, en lengsel etter en enklere, vakrere eksistens.