I denne livfulle skildringen slynger stien seg gjennom et rolig Montmartre, og innkapsler et øyeblikk av fredelig hverdagsliv. Figurene av kvinner i tradisjonelle klær, med ryggen til, går rolig, kanskje engasjert i en samtale eller tapt i egne tanker. Hver av dem er vakkert innrammet, som fører blikket til betrakteren dypere inn i scenen, og inviterer oss til å bli med dem på denne rolige reisen. Stien, med sin milde stigning, antyder ikke bare en heving i høyde, men også i humør; lyset som filtreres gjennom trærne ovenfor kaster et varmt lys over bildet.

Komposisjonen utstråler en følelse av balanse og ro. Den frodige vegetasjonen på begge sider får liv gjennom teksturerte penselstrøk som umiddelbart fremkaller en følelsesmessig reaksjon - et hvisk fra naturen. Van Goghs teknikk er både uttrykksfull og dynamisk; dristige penselstrøk fremkaller bevegelse, mens myke, dempede farger antyder kveldsfred. Dette maleriet fanger ikke bare skjønnheten i landskapet, men også essensen av livet i Montmartre, og fanger et flyktig øyeblikk av forbindelse mellom innflytterne og feirer enkelheten i hverdagslige interaksjoner.