Denne rolige høstscenen fanger et stille landlig øyeblikk hvor et par hester, pyntet med grønne seletøy, står tålmodig i en grunn, reflekterende vanndam langs en gjørmete landevei. En enslig figur ser ut til å rydde eller håndtere grener i nærheten, noe som legger til en subtil fortelling om daglig landbruksarbeid. Komposisjonen domineres av høye trær som mister bladene, med delikate høstfarger som spenner fra brent oker til myke brune og dempede grønne, som mykt smelter sammen med en tåkete, overskyet himmel. Kunstneren bruker delikate penselstrøk og en dempet palett for å fremkalle en fredelig, men melankolsk stemning, mens dagens falmende lys leker over landskapet.

Den balanserte komposisjonen leder øyet langs stien mot horisonten, hvor landskapet strekker seg ut i myke, uklare felt, prikket med fjerne trær og noen få fugler i flukt, noe som øker følelsen av ro og romslighet. Den detaljerte gjengivelsen av hestenes pels og høstens løvtekstur viser kunstnerens observasjonsevne og engasjement for naturalistisk representasjon. Dette verket reflekterer 1800-tallets verdsettelse av pastoral livsstil og vekker nostalgi for enklere tider og det harmoniske forholdet mellom mennesker, dyr og natur.