I dette uttrykksfulle verket holder en englefigur et barn i armene sine, svømmende gjennom en eterisk dimensjon som antyder transcensjon mellom liv og død. Engelen, robust og bemerkelsesverdig detaljert, fanger oppmerksomheten med sin kraftige tilstedeværelse; ansiktet hans er beslutsomt, men også medfølende, og reflekterer et øyeblikk som henger mellom sorg og trøst. Barnet, med delikate trekk og et uttrykk av rolig aksept, står i vakker kontrast til engelens styrke, og inkorporerer uskyld og sårbarhet. De myke foldene av klærne sviver dynamisk i luften, dyktig malte for å formidle bevegelse, som omfangnet i selve oppstigningen.

Fargepaletten er et mesterverk av subtilitet, med myke pastellfarger som blander seg vakkert inn i himmelen, fremhevet av engelens hvite klær som skinner mot den dystre bakgrunnen. Dette valg av nyanser forsterker det himmelske kvaliteten av arbeidet, som inviterer betrakteren til å reflektere over dype temaer om tap og guddommelig inngripen. Lekspillet mellom lys og skygge dramatizerer ytterligere scenen, fremhever figurene samtidig som den omfavner dem i en lysende aura. Den samlede følelsesmessige innvirkningen av maleriet er dyp; ingen kan unngå å føle en overveldig følelse av nåde og ømhet som utstråler fra interaksjonen mellom engelen og barnet, knyttet dypt til personlige erfaringer av kjærlighet, beskyttelse og den transcendente kraften til den menneskelige ånden.