Portrettet fanger en ung kvinne med et engasjerende uttrykk; det milde smilet hennes inviterer betrakteren inn i den subtile verden hun bebor. Lyset berører forsiktig de delikate trekkene hennes, og understreker den eteriske kvaliteten av huden hennes, som ser nesten lysende ut mot den mørke, dystre bakgrunnen. Kunstnerens mestring av lys er tydelig; lek med skygger og høylys rammer ikke bare inn ansiktet hennes, men gir også portrettet en imponerende tredimensjonalitet. Denne interaksjonen inviterer til ettertanke, som om den unge kvinnen er klar over at en betrakter er til stede, og øynene hennes glitrer med uskyldig nysgjerrighet.

Komposisjonen er nøye balansert; hun er lett vridd, noe som skaper en dynamisk vinkel som trekker blikket inn mot bildet. De kalde tonene i klærne hennes står i vakker kontrast til de varmere nyansene av huden hennes, og skaper en visuell harmoni som fremkaller en følelse av ro og fred. Bruken av myke penselstrøk av Vermeer smelter sammen i en delikat tekstur, som styrker den intime atmosfæren i verket. I dette portrettet føler vi et øyeblikk som er fryst i tid, et blikk inn i livet til en ung kvinne, preget av både ro og ungdommens mysterier.